Et godt nytt år til store og små?

Av Kristin Moe - 04.jan.2008 @ 12:23

Statsministerens nyttårstale boblet over av sub-idealisme og nye fagre løfter om alt fra miljøsatsing til en bedre skole - nok en gang.

CO2-rensing på Mongstad skal skje ved miljøteknologi så avansert at den ikke eksisterer enda; og skolen skal styrkes med flere og bedre lærere og flere skoletimer.

Det er mange av oss som satser på ambisiøse nyttårsforsetter, men manglende evne til gjennomføring rammer som regel bare oss selv.

Likestilling
Likestilling er et annet politisk tema som gjerne dukker opp i forbindelse med lønnsoppgjør, karrieremuligheter, lik lønn for likt arbeid, glasstak i form av lukkede nettverk mv. Det meste synes vanskelig å påvirke med politiske virkemidler enten det skyldes vilje, evne eller muligheter.

I hjemmene varierer likestillingen med hvem som uttaler seg og hvilke statistiske kilder som passer det virkelighetsbildet som man ønsker å fremstille. Enten bidrar begge parter like mye eller så utfører kvinnen betydelig flere arbeidstimer i det felles hjem enn mannen.

Ny barnelov
Vi venter på en ny barnelov. Dessverre er det en del som ikke kommer ut av det tradisjonelle likestillingssporet som gjelder kvinner og menn. Det er klart at hensynet til barnets vel skal veie tyngst når foreldrene ikke lever sammen, men skal ta vare på felles barn. Spesielt enkelte kvinnelige politikere er så opptatt av å øke menns rett, men sjelden plikt, også på hjemmebane, at barnets tålegrense blir erstattet med barnets beste. Når eksempler på hvordan enkelte barn sliter med pendling, rotløshet, frykt og maktmisbruk mellom konfliktorienterte foreldre, så møtes det med at barn tåler mer enn vi tror!

Er det et omsorgssamfunn verdig at barns rammevilkår i oppveksten vurderes etter hvor mye de kan tåle? Og den individuelle tilpasningen vi skryter av i andre omsorgstilbud møtes med et stadig mer sjablongpreget regelverk.

Barneombud Reidar Hjermann kjemper mot myndigheter som neppe kan ha mye innsikt i konsekvenser av brudd mellom foreldre. Det typiske er at man ikke kan samarbeide og tvang gjennom lov kan faktisk gjøre forholdene enda verre for barna.

Det ble lovet at barn som hadde blitt utsatt for vold eller opplevd vold i familien ikke skulle tvinges til samvær med den voldelige faren eller moren. Helt ferske dommer viser at barnet nok en gang ofres på foreldrerettens alter.

Er det nok en gang tålegrensen som skal utfordres?

Vår tidligere «familieminister» Karita Bekkemellem uttaler blant annet at mange barn trives som pendlere. Og da skal alle barn i alle aldre måtte gjøre det også?!

Hun begrunner sin skuffelse over barneombudet med at han ikke ønsker å videreføre likestillingen mellom mor og far!

Det er denne linjen som ligger bak mye tragisk lovutvikling og lovanvendelse de senere årene. «Foreningen To Foreldre» har hatt klippekort til ministerens oppmerksomhet i motsetning til den betydelig mindre pengesterke «Aleneforeldreforeningen».

Barnas år
2008 bør bli barnas år og en start på et samfunn som grunnleggende viser vilje til å ta vare på en stor gruppe uten innflytelse eller taletid i et land som liker å kalle seg demokratisk. Barneombudet burde ha innflytelse på lik linje med størrelsen på den målgruppen det representerer. Vi er så opptatt av minoriteter at store tause grupper uten formell og reell innflytelse rammes av sterke samfunns- eller særinteresser.

La oss håpe at 2008 blir året hvor det politisk korrekte blir utfordret, ytringsfriheten reell og barn, syke og eldre blir vist respekt og gis den plass i velferdssamfunnet som de skal ha.

Godt nytt år til store og små!


Kommentarer:
Postet av: Trudelise

Du snakker som om det å ha to foreldre i to forskjellige hjem er noe grunnleggende grusomt! Når foreldre skiller lag, så blir det pendling, lik det eller ikke. Eller vil du at den ene forelderen skal backe ut og ikke vise seg mer i barnets liv? Det vil jo få større konsekvenser for barnet enn om det har to hjem.

Det barneombudet mener er at en uke hos hver (også kalt delt omsorg) ikke er noen god løsning for barn under 3 år. Og det kan jeg tildels være enig med han i. Han mener også at man ikke skal ha en anbefalt løsning på barnefordelig i loven. Det har vi dag, kalt "vanlig samvær".

jeg er stemor til en gutt som har denne ordningen. Han kommer hver torsdag til fredag og annenhver torsadg til søndag. Min mann har veldig liten reell innflytelse over guttens hverdag. Han må be om mekling dersom han vil ha endret samværet/økt samværet. Han betaler mye i bidrag, og har i grunnen gitt mor det meste av rettigheter over gutten. Hun kan til og med sabotere samværet uten at det nødvendigvis får store konsekvenser.Det handler ikke likestilling, det handler om retten til innflytelse over eget barn. Det er jo liksom det vi foreldre skal ha så lenge barna våre er nettopp barn!

Det er en kjennsgjerning at mor er den som som regel sitter med hovedomsorgen, og får støtte hos NAV. Det er helt ok, men kanskje man skal se litt på helheten? Og hva er det som først og fremst skader et barn? Jo, det er høyt konfliktnivå. Ikke nødvendigvis "pendling".

Jeg tror ikke man er så uenig når det kommer til stykke. Bortsett fra at en del mødre sliter med separasjonsangst og liten tro på barnefar. Men det er det vi mammaer som må jobbe med.

11.jan.2008 @ 03:34

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5640210

Kristin Moe

Kristin Moe er kommunikasjonsrådgiver, og har lang erfaring innen politikk, organisasjon og ledelse. Hun er utdannet jurist, med en allsidig bakgrunn blant annet som programleder på TVNorge og TV 2. Hun har vært aktiv i Høyre, vært rallykjører og liker å hoppe i fallskjerm.

hits