Menneskeverd - et spørsmål om straff?

Av Kristin Moe - 28.feb.2007 @ 14:09 - Kommentér
Legevakten i Oslo har blitt oppsøkt av 43 voldtektsoffere i løpet av to knappe måneder. Også i 2006 bølget frykten for å bli utsatt for seksuelle overgrep blant kvinner i storbyene.

Samfunnsdebatten setter søkelys på kvinners adferd. Alt fra innføring av kleskode til å frata kvinner bevegelsesfriheten blir presentert som opplagte løsninger.

Ikke mye har endret seg siden jeg jobbet i Juridisk Rådgivning for Kvinner på begynnelsen av 80-tallet. Daværende politistasjon; Møllergata 19, var en prøvelse å oppsøke sammen med voldtektsofre. Tvil om det virkelig ikke var slik at kvinnen selv var med på det eller utsagn om at man ikke kunne vente noe annet med påkledningen kvinnen hadde var ikke uvanlig.

Strafferettspraksis viser heller ikke at sædlighetsforbrytelser ansees som særlig alvorlige. Dette gjelder både der kvinner og barn er ofre.

Vi kan lese at 65 prosent av overgriperne ikke er etnisk norske, selv om denne gruppen kun utgjør 23 prosent av befolkningen. Vi bekymrer oss over enkelte kulturers mangel på respekt for kvinners menneskeverd; og sikkert med rette.

Vi forventer at de som kommer til Norge for å fortsette sitt liv her adopterer våre verdier og menneskesyn. Er det derfor kvinner fortsatt sees på som fritt vilt uten rettigheter?

For det er nettopp det vi signaliserer gjennom straffeutmåling og sterke meningsytringer fra autoriteter innen politi, sosialarbeid og politikk.

Om du fornedrer og mishandler en kvinne står ikke reaksjonene i forhold til forbrytelsen. Lav straff og bebreidelse av kvinners manglende forståelse for at de må kle seg så de ikke frister en stakkars mann. De må jo forstå at det er portforbud etter mørkets frembrudd. Dette er tydelige signaler. Det gjenspeiles også i politiets sedlighetsetterforskere sin arbeidstid. Om kvinner holdt seg til å gå ute i mellom klokken 8 og 16 så ville de også kunne få hjelp om de likevel skulle bli overfalt.

Det meste i det offentlige rom viser forståelse for overgriperen og bebreider offeret. Dette ligger også  i den aksepten for overgrepsutviklingen som ligger i de gode rådene om selvforsvarskurs, alarmer og peppersprey, ikke ferdes alene på sen kveldstid osv.

Trusselen, angsten, tapet av en gjennom generasjoner tilkjempet handlefrihet , skammen over selv å ha skyld om noen forbryter seg på deg, samfunnets stilletiende resignasjon og aksept – er det dette vi vil skal være halve befolkningens hverdag? Er det så lite kvinner er verd i Norge og som vi vil at menn med annen etnisitet skal tilpasse seg?

Får vi som fortjent inntil vi selv gir begrepet menneskeverd et innhold hvor det ikke på noe plan aksepteres at noen utøver vold overfor andre uten at samfunnet med alle midler viser null-toleranse?


Kristin Moe

Kristin Moe er kommunikasjonsrådgiver, og har lang erfaring innen politikk, organisasjon og ledelse. Hun er utdannet jurist, med en allsidig bakgrunn blant annet som programleder på TVNorge og TV 2. Hun har vært aktiv i Høyre, vært rallykjører og liker å hoppe i fallskjerm.

februar 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27
28
       
             
hits