Solidaritet til inntekt for statskassen

Av Kristin Moe - 12.okt.2007 @ 16:07 - Kommentér
Gleden ved det vi skattebetalere måtte tro vi får tilbake av staten er som regel kortvarig. Det broderlige prinsipp «to til meg og en til deg» er ikke bare finansministerens motto.

Miljøpolitikken er ett eksempel. Det vesentlige miljøengasjementet som kommer til uttrykk i statsbudsjettet er økte avgifter som eksempelvis på strøm, disel, innenlands flytrafikk mv. Det siste er interessant da samferdselsministeren forespeilet det motsatte fordi det var miljømessig gunstigere at folk tok fly i stedet for bil innenlands.

Forført av Kristin
I den overbevisning at vi lar oss styre av kostnader i like stor utstrekning som regjeringen av inntekter, ble mange forført av Kristin Halvorsens bilavgifter i favør av diselbilen. Når mange gikk på limpinnen blir det selvsagt dyrere å bruke bilen. Staten gir ikke ved dørene!

Vår solidaritet forventes å strekke seg så langt som at vi, som stort sett er selvforsynt med miljøvennlig, fornybar vannkraft, i solidaritet med de som forurenser med annen type energi skal betale mer til statskassen. Det lille touch av velstand de fleste etterhvert kan glede seg over må holdes nede før vi blir for uavhengige.

De fleste områder fra Soria Moria-erklæringen som innebærer økt satsing i form av statlige utgifter har mistet sin håpefulle glans. Fattige, syke, gamle, bekjempelse av kriminalitet og reelle miljøtiltak skyves ut i det store intet.

Land som har betydelig strammere rammer enn Norge tar en rekke solide grep på mange av disse områdene som vi har snakket oss varme på, men gjort lite. Naturvern, sykehuskvalitet, eldreomsorg , skolekvalitet er blant annet områder der vi påviselig ligger langt nede på vurderingslistene.

En stor bløff
Verdens rikeste land er snart en stor bløff. Et land som ikke tar vare på de trengende, ikke sin etikk og kultur er ikke «rikt». Et ordtak sier at det er dyrt å være fattig. For Norges vedkommende er det dyrt å være rik.

Problemene blir ikke borte om vi skyver på dem. Det har de fleste erfart. Tvert imot: de blir som regel større. Det er neste og forrige generasjon som betaler regningen. Statlige midler synes best å egne seg til milde gaver for å kaste glans over enkeltpolitikere «med internasjonale ambisjoner».

Større sprekker
Også på dette området blir sprekkene stadig større. Støtte til fundamentalistiske skoler, afrikanske statsledere som undertrykker sitt folk, ekstremistiske væpnede grupper osv. avsløres stadig oftere i mediene. Men som Solheim sier: det skjer i dialogens navn.

SV er allerede i gang med å ta frem saker for neste valgkamp. Skjerpet skatt annonseres. Helt avgørende for økt velferd, får vi høre. Det er mulig noen velgere går på det samme igjen. Moralpreknen ved siste stortingsvalg med krav om økte statlige inntekter på bekostning av det noen kalte vår egoistiske overflod ga oss den politiske konstellasjonen vi har i dag.

Lurt igjen
Vi er lurt igjen! Økt velferd i form av null ytelser til eldre og fattige, skoletiltakene lar vente på seg (var det lekre franske retter og gratis mobiltelefon Kristin Halvorsen lovet i barnehager og skoler), sykehusene må fortsatt stenge avdelinger, ha syke i korridorene og slipe sparekniven, kriminalpolitikken er full av Storbergets populistiske løfter uten tiltak, osv.

Verdens rikeste land. Penger er det nok av i statskassen. Venter vi at disse skal virkeliggjøre løftene flagges inflasjonsspøkelset for det det er verd og vel så det. Mange av tiltakene har ingen inflatorisk effekt.

Men er det tale om at staten skal bruke dine og mine penger nevnes ikke inflasjonsfaren med ett ord!

Arroganse
Det er tydelig at en fet stat er ingen godt drevet stat. Det er i knappe tider de fleste driver best, både i offentlig og privat virksomhet. Den arroganse som vises overfor folket når løfter feies bort som hår på kragen er skammelig og uakseptabel.

Samfunnspolitisk er det alvorlig når tilliten til våre øverste politiske ledere skaper likegyldighet og politisk apati. Da har vår nasjon tapt både verdighet og vår demokratiske platform.


Kristin Moe

Kristin Moe er kommunikasjonsrådgiver, og har lang erfaring innen politikk, organisasjon og ledelse. Hun er utdannet jurist, med en allsidig bakgrunn blant annet som programleder på TVNorge og TV 2. Hun har vært aktiv i Høyre, vært rallykjører og liker å hoppe i fallskjerm.

oktober 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11
12
13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits