Den folkevalgte grådigheten

Av Kristin Moe - 29.nov.2007 @ 17:25 - Kommentér
Da en av våre dristige ordførere fra nord ble spurt om han følte seg som en bygdetulling etter å ha gamblet med fellesskapets midler, svarte han at vettet var jevnt fordelt her i landet. Spørsmålet er vel heller hva man bruker vettet til og om nordmenns spillekåthet er like jevnt fordelt?

Problemet oppstår i alle fall når noen lar seg smøre med reiser og andre «gratis» opplevelser og finner det innsmigrende nok til å risikere innbyggernes velferd gjennom naiv satsing på høyrisiko finansinstrumenter.

Dessverre er det for mange som er villige til å satse andres penger på formål de antagelig aldri hadde puttet egne penger i. De fleste gjør det uten annen risiko enn noen få ubehagelige dager i mediabildet . Pengenes eiere vil imidlertid lide i årevis uten selv å ha medvirket til elendigheten.

De ansvarlige politikere beroliger seg med at de sitter i sine posisjoner i fire år til og kanskje er sviket glemt?

Det er bekymringsfullt når politikk blir en endeløs rekke med opsjoner hvor man har alle rettigheter, men ingen plikter. Det kan umulig være slik at man som folkevalgt kan ta uakseptabel risiko på andres bekostning? Om dette vettet man snakker om har noe innhold, virker det lite troverdig at man ikke hadde den minste anelse om risikoen i det man vedtok i Terra-saken? Enhver som følger, om så kun tidvis, med i samfunnsbildet vet at risikoen er mer enn proporsjonal med den forespeilede avkastning? Ringte det heller ingen bjeller når det engelske prospektet dukket opp i kommunestyrepapirene? ( om engelskkunnskapene ikke holdt er det ikke flaut å spørre?!) Var ikke risikoen knyttet til fem års fremtidige kraftinntekter tilstrekkelig til å ta bryet å lese alle vedlegg? Noen skylder på rådmannens anbefaling. Det er lov å spørre seg om administrasjonen innehar den kompetanse som kreves. I tillegg går jeg ut ifra at de samme politikere ikke tar rådmannen like bokstavelig de ganger de ikke har støttet rådmannens innstilling i andre saker.

For de fleste av oss synes det som om saken, selv med begrenset informasjon, burde bidra til tilstrekkelig usikkerhet til å si nei; ikke minst mht de begrensninger Kommuneloven allerede setter for kommunens disponering av felleskassen. Om denne saken avsluttes uten konsekvenser for kommunene er lovløsheten den gjeldende norm for kommunene i fremtiden.

Det kan gi grunnlag for mange teorier når ordførerne kjører løpet mot bankenes moralske ansvar for å spytte penger i kommunenes tapshull. Juridisk svarer de 78 sparebankene ikke for mer enn Terra Securitys aksjekapital.

Når man likevel ikke er opptatt av det som er formelt ansvar, hvorfor grep de ikke de 150 mill. kroner de ble tilbudt tirsdag 27. november? Dette er cirka tre ganger meglerforetakets aksjekapital og ca det beløpet kommunene ville måtte betale for å hindre tvangssalg av porteføljen som igjen utløser ytterligere tap. Risikoviljen hadde tydeligvis ikke lagt seg enda.

Terra Securities er historie. Nå gjenstår det å se om ikke minst vår regjering mener det kun er private aktører som skal følge lover og god forretningsskikk. Vår finansminister «beskytter» tradisjonen tro offentlig handling. Det er svært alvorlig om de organer som skal ta vare på fellesskapets interesser alltid skal unnskyldes og bortforklares.

Det gir i alle fall ingen grobunn for vekst i offentlig sektor eller tillit til folkevalgte og vårt demokrati.

Kristin Moe

Kristin Moe er kommunikasjonsrådgiver, og har lang erfaring innen politikk, organisasjon og ledelse. Hun er utdannet jurist, med en allsidig bakgrunn blant annet som programleder på TVNorge og TV 2. Hun har vært aktiv i Høyre, vært rallykjører og liker å hoppe i fallskjerm.

november 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28
29
30    
             
hits