Statlig vulgærkapitalisme

Av Kristin Moe - 08.des.2006 @ 11:03 - Kommentér
«Verdens rikeste land et av verdens beste land å bo i». Hører og leser vi det i et tilstrekkelig antall ganger blir det vel sant? 

«Vi er best»
Det er ikke nytt å stusse over hvorfor eldre skal vente i månedsvis i smerte for å få operert en hofte eller hvorfor vi ikke har råd til et barnevern som sikrer barns menneskerettigheter i landet vårt. Samtidig bidrar vi til alt fra en veistump i Spania og kulturbygg i Egypt, til en milliard til støtte for verdens urbefolkning. Det var et beløp som visstnok på  grunn av regnskapsrot kun er i underkant av 300 millioner kroner. 

Kultur, menneskeverd og demokrati er noe vi vifter med på besøk hos de nasjoner vi mener ikke er like flinke til dette som de burde. Den ene politikeren etter den andre reiser rundt og gjør seg populær med bukselommene fulle av millioner.

For vi er jo de rikeste og beste er vi ikke?

Den store lille velgjøreren
Derfor har vi råd til å øse ut penger uten å sikre at de som virkelig trenger hjelp mot fattigdom, vold og politiske overgrep blir de reelle mottakerne. For det er ikke de som er nederst på rangstigen som gir oss status og ønsket oppmerksomhet. Vi er jo den store, lille velgjøreren fra nord som liker å toppe statistikken over verdens giverland.

Og hva gjør vi når vi har blitt for velfødde til å ta grep om egen lediggang? Jo, da tapper vi de rammede nasjonene for deres kompetanse som de så sårt kunne trenge for egen oppbygging og kaller det «arbeidsinnvandring».

Statlig vulgærkapitalisme
For å feie for egen dør gir ingen internasjonal stjerne og muligheter for spennende jobb når politikertilværelsen er over. 

Har vi i vår «humanitære», politisk korrekte iver og kjente statsoverhoders oppmerksomhet praktisert en statlig vulgærkapitalisme hvor målet telles i «millioner gitt» og ikke «mennesker hjulpet»? Har vi i vår primitive pengefokus valgt det enkle fremfor det kompliserte virkelige hjelpearbeidet som krever innsikt, kunnskap, stayer-evne, resultatkontroll og kulturell respekt?

I næringslivet er det som regel slik at om du ikke håndterer ditt hjemmemarked så er dine muligheter internasjonalt ikke stort bedre. Vårt politiske hjemmemarked er et pussig landskap. Tar vi vare på vår kultur? Tar vi vare på de syke, gamle, barn som utsettes for vanskjøtsel og overgrep og andre som rammes av forhold som ikke burde aksepteres innenfor begrepet menneskerettigheter og menneskeverd?

Vi er inne i en periode med nasjonalbudsjett og kjøpefest. Beløpenes størrelse synes viktigere enn innholdet. Det er tid for ettertanke, gjenreising av elementær etikk, mellommenneskelig respekt og hjelpsomhet.

På tide å snu før vi gjør oss selv til vulgærkapitalismens narrer?


Kristin Moe

Kristin Moe er kommunikasjonsrådgiver, og har lang erfaring innen politikk, organisasjon og ledelse. Hun er utdannet jurist, med en allsidig bakgrunn blant annet som programleder på TVNorge og TV 2. Hun har vært aktiv i Høyre, vært rallykjører og liker å hoppe i fallskjerm.

desember 2006
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7
8
9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31
             
hits