Offentlig fattigdom og internasjonal forfengelighet

Av Kristin Moe - 04.des.2007 @ 20:42 - Kommentér

Neste stopp Bali! Den rike onkel fra nord skal igjen ut å briske seg med olje- og pensjonspenger. Den omstridte miljøsatsingen har ingen grenser når regjeringens ambassadører ser sitt snitt til å få oppmerksomhet i internasjonale fora blant de store gutta og jentene.

Kanskje vanker det en statusjobb når våre sjenerøse politikere blir lei av å spre midler på prosjekter som de tilsynelatende ikke forventer eller krever har synlige mål og mening.

Vi er jo med å forurense, hører vi, og betaler vår avlat med renter. På lik linje med betaling av klimakvoter hvor beløpene går til miljøtiltak ingen vet noe særlig om. De rike har jo råd til å betale for fortsatt å forurense.

Det er lite interesse i å satse på bekjempelse av kilden i eget land.


1: Eksempelvis legger statsselskapet StatoilHydro opp til ytterligere enorme utslipp av CO2 gass fra sitt anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Gjør miljøpolitikerne noe med det?


2: Kollektivsatsingen er på et lavmål: Dyrt og dårlig tilbud forventes å konkurrere ut bilbruken.


3: Veinettet har en så dårlig logistikk at de fleste biler bruker betydelig mer tid enn hva man burde på en veistrekning og forurenser tilsvarende mer enn om man hadde hatt et effektivt veisystem. (Vi bidrar gjennom EU med 5 milliarder til veier i Spania ble det gledelig opplyst i spanske nyheter for et par uker siden.)


4: Kommunene har angivelig ikke råd til forsvarlig rensing av kloakk og drikkevann som går ut over sjøer, elver, fjorder og folks helse.


5: Det er ikke penger eller vilje til å bygge opp en faglig solid og troverdig kompetanse på miljø i Norge i tillegg til forskning i miljø- og klimateknologi som kunne være langt mer nyttig (og prestisjegivende!) nasjonalt og internasjonalt enn å vifte med milliarder.


6: Utvikling av ny fornybar energi er også nødvendig; ikke minst etter at Stoltenberg som tidligere energiminister åpnet for å selge vår vannkraft til høystbydende, for så å importere kullkraft som vi nordmenn nå skal ha dårlig samvittighet for å forbruke. Dette kunne være noe å bruke de høye energiavgiftene til?


7: Det er ikke penger til å satse på nasjonalt natur- og dyrevern til tross for at langt mindre bemidlede land har vist en satsing og resultater på dette vi bare kan drømme om. Opprettholdelse av naturens balanse burde være et velkjent og grunnleggende mål.


Dette er noen få av de mange tiltak man politisk ikke har råd til å satse på i Norge.

Det er uforståelig for folk flest at vi ikke er mer villige til å feie for egen dør før vi er overivrige etter å betale for andre nasjoners feiekoster.


Det er ikke bare miljøinnsatsen den offentlige fattigdommen rammer.

Vi har eksempelvis ikke råd til å investere i vaksine for 100 millioner for å forebygge at 3000 jenter skal få livmorhalskreft per år. Vi har ikke råd til å la eldre (som har bidratt til å bygge den velstand beslutningstagerne drar nytte av) få en anstendig alderdom med hjelp til sykdom og alderdomsplager. Vi ser stadige oppslag hvor eldre hjelpetrengende sendes hjem til en uviss skjebne. Vi behandler våre foreldre verre enn innsatte i fengslene - fordi vi ikke har råd? Eller vilje?


Elever må jobbe i skolebygg som er så elendige at mange får astma og allergiplager ? og dårlig læringsmiljø. Toalettforholdene er så elendige og uhygieniske at elevene ?holder seg? til de kommer hjem. Satsing på en bedre skole er i realitet nedkutting av timetall og manglende skolering av lærere ? fordi vi ikke har råd?

Da er det deprimerende å se en glisende og fotballspillende statsråd Erik Solheim sammen med toppløse lokale kvinner sole seg i glansen av en nyåpnet skole i Afrika. Det er politikerne selv som inviterer til det de sikkert kaller urimelig sammenligning. For dem som lever med Norges offentlige fattigdom er det en realitet.


I dette bildet blir det et paradoks å minnes at de samme politikerne ba om varsomhet i bruk av oljepenger med tanke på at de var bare til låns og at vi må ta vare på verdiene for de kommende generasjoner. De samme politikere ser ut til å styre mot å etterlate seg et vrakgods.


Kristin Moe

Kristin Moe er kommunikasjonsrådgiver, og har lang erfaring innen politikk, organisasjon og ledelse. Hun er utdannet jurist, med en allsidig bakgrunn blant annet som programleder på TVNorge og TV 2. Hun har vært aktiv i Høyre, vært rallykjører og liker å hoppe i fallskjerm.

desember 2007
ma ti on to fr
          1 2
3
4
5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31            
hits